Konsert: Shy Child på Blå

Smuglesning.no arrangerte altså gratiskonsert med Shy Child på Blå her om dagen. Stas! Og ennå mer stas for Torgeir kanskje, som i det minste hadde hørt om de fra før. Drawback var at vi var innmari slitne, og at jeg kom med oppakning fra alle dagens gjøremål med meg. Gymbag på konsert er vel ikke akkurat overvurdert. Det positive var igjen mye kaffe og øl, samt den søte skrikestemmen til vokalisten, som holdt oss våkne. Hadde vi vært et par hakk mer gira hadde vi hoppet rundt, for hoppevennelig musikk var det absolutt! Shy Child CD'en må medbringes på neste vors. Litt den typen musikk, syntes jeg.

Jeg syns det var morro, jeg, tross alt. ;)

- BrittaMI

Dagens Band: YSP!WSD!

Hurrahurra! Her skal det danses. Snublet over You Say Party! We Say Die! (YSP!WSD!) sine flotte miksede sanger; Remik's Cube. Den kommer ut 26. aug. og er proppet full av gode 80tallsinspirert og ennå-mer-elektroniske versjoner av sanger fra plata Loose all time fra 2007 (uh, "stine snakker om musikk uten fungerende ordforåd."Fe-lott!). Den gis ut i digitalt format, med et opplag på 500 CDer på si som kan kjøpes på paper bag records, eller hvor enn YSD!WSD! spiller. Siden de ikke kommer til Norge på en stund vil nok det første være greiest. Stas, vil jeg si.

Dette er første gangen jeg snuser på YSP!WSD!, ikke vet jeg hvorfor, men tror jeg får ta litt kritikk. Av samme grunn skal ikke jeg si noe mer om hva disse folka (bl.a. Beatdown Mayors, Montag, og Camp America) har gjort med sangene, for det vet jeg ikke no om uansett. Det jeg derimot vet, er at dette liker jeg, CD'en skal bli min, og jeg er veldig klar for å høre noe herfra på en av Oslos utesteder..

SPORENSTREKS!

- Fyrrige Britta

YSP!WSD! - opporunity

Konsert: The Whip (og Get Dancy)

Litt treg på blogginnlegget, men på torsdag var altså The Whip på Chateau Neuf, og det var også jeg. Var jo svært så positivt innstilt på forhånd, utpekte de til dagens band for ikke lenge siden og alltingen. Men det skulle allikevel vise seg at det hele staret en smule døvt. Det var, av en eller annen uforståelig grunn ikke så veldig mange oppmøtte. Etter et par låter klarte allikevel de få som kom å gjøre ganske mye ut av seg. Det ble god stemning, vi hoppet rundt og lot oss fenge av de flotte halvrocka elektrotonene til The Whip, selvom artistene selv hadde en del å gå på hva gjelder innlevelse. Samma det, musikken er kul!

Jeg må si at et inntrykk som kanskje sitter ennå sterkere igjen hos oss, altså Torgeir, Mats, Chris og meg, er de facinerende ideene til de som årna lyset den kvelden. Jeg husker kvelden enten i et konstant skimmer av lilla, grønt, blått eller intenst strobelys over relativt lange perioder. Gjerne spedd på med en av de nevnte fargene. Fett!

Get Dancy spilte opp til dans etter The Whip gikk av, men desverre stakk ca alle rett etter konserten (!). Litt kritikk til alle som stakk, jeg digga musikken og måtte danse fordetom.

- Fyrrige Britta

Dagens band: Stereolab

Åh, ja. Det var sånn ca 5 sekunder ut i "beanbag" jeg skjønte at Stereolab måtte bli dagens band. Smilet spratt frem med en gang, og jeg finner meg selv sittende og nikke på hodet. Okok, inrømmer det gjerne, jeg er i et veeeldig godt humør for tiden, og derfor ekstra mottakelig for band som synger "duraduradurarapap!" og spiller lette, kjappe rytmer man kan hoppe etter. Men hva gjør vel det? Skulle gjerne vært i denne tiltanden alltid, jeg! (Det er vel strengt tatt ikke langt fra, heller.) Og er man ikke det; sett på no Stereolab, så årner det seg sikkert!

Og når man er sliten av å være hyper og overentusiastisk, så vil den rykende ferske plata, Chemical Chords, sørge for at du slapper av etter småpussig pop full av elektoniske innslag mellom hoppelåtene. Med behagelige franske ord til. Gir meg en slags 70tallsfølelse, i en mer modernisert form. Det funker!

Rykker det ikke engang litt i råkkefoten/indiefoten til Stereolab, så sjekk pulsen. Vil jeg si.

http://www.myspace.com/stereolab

- Fyrrige Britta

Dagens band: The New Wine

Utrolig søt og frigjørende indiepop/tronic/hva man skal kalle det. Kan se for meg at jeg er veldig tilbøyelig til å hoppe rundt etter det her på et koselig vors med gode venner og den første, fine ølen etter "I Had To Tell You", eller stå og smådanse på rommet mens hører på "I Could Dance Dance" og gjør meg klar til tidligere nevnte vors. Med andre ord; enkle tekster og fengende toner, akkurat det jeg trenger!

The New Wine er et av de mange bandene vi desverre måtte gå glipp av under Øya, noe som var innmari dumt da Mari, fra mitt kollektiv, kjenner en i bandet. Da han fikk høre at jeg hadde hørt om bandet før Mari fortalte meg om de ble han veldig glad. Herlig!

Spiller på Chateau Neuf i morgen.. nei søren! I dag. Så jeg nettopp nå. Alt må skje på en og samme dag. Vel, jeg håper å se de snart i Oslo, da møter jeg opp! Noe som er ganske sannsynlig da dette bandet sikkert vil være noe vi hører til mer fremover. Håper nå jeg, i alle fall!

Øyafestivalen 08

Jeg åpner nu Toradern med et kjærlig tilbakeblikk på Øyafestivalen 08. Det fantastiske evenementet har etterlatt seg et stikk av ekstase, det var nydelig, det var vakre mennesker, det var musikk og det var øl.

Det hele åpnet med klubbdagen; relativt små band fikk bultre seg på en haug av Oslos scener. Mari og meg startet kvelden med Bedrock Bluesband på Herr Nilsen. Mari kjente folka fra folkehøyskolen, og det ble et svært så trivelig gjensyn. I utgangspunktet er jeg ikke så fan av blues, men disse gutta (og jenta) var kjempeenergiske og søte, sog spillte fengende musikk som passet nydelig med kveldens første øl. Vi møtte så ukas øyagjester til kollektivet vårt; Mats og Tor og kom oss videre til neste konsert; CCTV på revolver. Må vel si at dette skuffet noe. Den på forhånd omtalte "mellomtingen mellom Hot Chip og Depece Mode" var litt fjern etter min mening. Men absolutt fengende musikk. Absolutt. Vi klarte derretter å gå glipp av (!) Kakkamaddafakka, noe vi syntes var veldig trist. Hørte det var en super konsert. Vi kom oss over det hele for å tilfredsstille Mats og Tors musikksmak; Merlin på Verkstedet. Som sagt ikke helt min smak, men absolutt fengende. Vi gikk relativt fort videre til kveldens høydepunkt: Now we'we got members, Nils Bech og Koppen på Blå. Jeg føler Blå hadde gjort en utrolig god planlegging av rekkefølgen på bandene her, de fenget mer og mer, og virket på meg paralellt med ølinntak og behov for utagerende bevegelser på dansegulvet utover kvelden. Supert!

Neste dag ble en veldig produktiv dag på festivalområdet. Jeg ankom Los Campesinos! til men må si jeg ble noe skuffet akkurat der. Kanskje de gjør seg på en mindre scene? Humøret ble derimot drastisk bedret til Truls and the Trees det søteste, nydligste bandet i Oslo for tiden. Hele gjengen var i kjempehumør, var utrolig søte. Hadde med seg en del flere folk fra Metronomicon, og det var god stemning både på scenen og bland publikum. Absolutt et høydepunkt! Lykke Li overrasket meg positivt, hun var da svært så fengende og kjørte ikke på med den puslepoppen jeg trodde hun drev med. Så det var gøy! Men etter en tur innom Myspace konkluderte jeg (om mulig litt for raskt) at hun gjør seg best live. Kaizers Orchestra holder definitivt formen oppe, men jeg var ikke helt engasjert da jeg har sett de et par ganger før og jeg er vel ikke helt fan av det nye de har kommet med. Men jeg vil alltid komme til å trenge litt Ompa nå og da! Samme opplegg med Grinderman, så han mest i bakgrunn, men gud bedre for en mann. Han har stil! Nick Cave, altså. Lindstøm var siste holdeplass på området, men han ble jeg litt skuffet over. Dette var mer trance enn hva min smak tåler. Men allikevel; for en DJ! (Gikk glipp av Furoreiharare DJ-set, tar kritikk.)

Neste dag åpnet jeg med The Dodos, det herlige bandet jeg fikk på cd av Amund og Mari til bursdag. Fantastisk musikk, usannsynlig kjekk vokalist. Ingenting å klage på der, med andre ord. Sigur Rós var jo ment å bli et kjempehøydepunkt for meg, men jeg satt litt på siden og vekk fra scenen, så fikk desverre ikke ta del i den kjempestemningen som jeg ble fortalt om i etterkant. Men utrolig nydelig musikk, balsam for sjela! Ble også positivt overraska over de nye låtene. Flott og flott!

















Øyanatt ble Indiegranskauen på Revolver, Harrys Gym skulle spille men måtte desverre avlyse på grunn av tragisk knivstikking utenfor utestedet. Men indiegranskauen var herlig, vi rista på svanset etter nydelig indie og fikk indianerfjær og streker i trynet. Flott konsept! Kvelden ble raskt utnevnt til 'kriminell aften' da vi ble vitner til et ran på Deli på Bislett når vi gikk hjem fra byen. Senere stjal vi også en kvadratisk sponplate og et par Morgenblader, så tilstandene ble jo ikke noe bedre av den grunn. Fy skam!

Fredagen gikk jeg, til min store fortvilelse glipp av Elephant9, tidspunktet for konserten var byttet uten av jeg fikk det med meg. Her må noen ta kritikk! (Legger vekt på ordet 'noen' da jeg ikke skal skryte på meg å være 100% på stell til enhver tid...) Fleet Foxes var allikevel innmari koselige. God rolig musikk med skjeggete artister og drømmende vokaler. En blanding jeg kan kjøpe. Må sjekkes ut videre fremover da jeg ikke fikk helt taket på det. Yoyoyo Acapulco, bandet jeg forelsket meg for et år siden på Arvikafestivalen ga en nydelig konsert inne på Camp Indie, og jeg storkoste meg. Det hele endte med kjempeklapp og kasting av no puter og greier. God stemning! (Hvor blir det av den CD'en?) Stemningen fortsatte utover Casiokids, de stilte med eget skyggeteater, ballonger og en kjempebamsesak. Vi hoppa og smilte, pling plong-musikk, alt var bra.

Yeasayer og Buraka som Sistema nøt jeg bagrunnen på Lørdag, begge er band jeg ikke helt har taket på, men som jeg i teorien kan være veldig tilbøyelig til å like. Hanny var derimot et veldig høydepunkt for meg. Falt for den skjøre vokalen og mektige musikken på Urørt for en tid siden, og har siden vært helt forelsket. Det er ikke ofte jeg treffer på rolig musikk som treffer meg, men denne gangen skjedde det. "Nesten litt som gamle Jethro Tull!", sier pappa "..javel.", sier jeg og nyter musikken videre. Einar Stray var også veldig behagelig og god musikk, tipper vi ser mye til den gutten fremover. Cut Copy ble jeg derimot litt skuffet over. For lite trash, for mye pop, etter min smak. Sunn O)), meget sært. Hva er greia?

Så dette var altså hele opplegget, ble et kvalmende langt innlegg, men sånn blir det når man tar hele Øya på styrten. For mange opplevelser og inntrykk til å kunne komprimere. Fantastisk!

DAGENS BAND: The Whip. Spiller på Samfundet på onsdag, jeg kommer!

- Fyrrige Britta