Konsert + DJ set: Dj Yaojen,Elle A, Dj set by The Glove, blabla..

Lørdag feira Silje og Amund, eller skulle jeg si Kulturhora, burdag på Sogn, og det ble en haug av mennesker, masse brent grøt, sikling av rødvin og litt mye Amund-og-Stine-regime på stereoanlegget. En helt vanlig lørdag kveld, med andre ord. Ca.

Vi fulgte opp hele opplegget med å dra ut på det fantastiske evenementet Upopulær på Revolver. Må bemerke at de aller fleste oppmøtte på Sogn falt av på veien ned mot Revolver, tipper bemerkningen "det er no elektro-trash-trance-greier som vi skal hoppe rundt til" skremte av en god del. (Hørte samtlige av disse dro på Hästpojken istede. Kudos!)

De fleste av oss som kom oss så langt som til Revoler var derimot svært så fornøyde! Det var meg, Britta altså, Guri-Mette og etterhvert den heite Mogens som var representert fra Toradern, men vi hoppet rundt til hakket mer elektronisk musikk enn det i alle fall jeg er vant til, og likte det.

Elle A skapte herlig stemning når hun dro med seg en haug "opp" på scene for å danse rundt der mens hun sang. Det hele ble vel ikke akkurat værre, i alle fall ikke for de manlige oppmøtte, når hun valgte å ta av seg ca alle klærne og synge "fashionista fashist". Jeg, på min side, fikk "bli plan-fadder"-vibber da hun var tynn som en sykelig pinne, og hakket for mye vaklete. Men det er nå det!














Ei supertynn dame og en "jeg er overalt på en gang"- rygg fra smuglesning..


Bra kveld!

- Fyrrige Britta

Ay Caramba!

Ay Caramba - dagens lille strofe.

Sliten etter gårsdagens papirfest, og liten svingom på revolver. Ingenting er da som en søndag med salami og dagbladet. Pluss the shins på det megalekre hifianlegget mitt til 700 kroner.

Det blir en dag for avslapning, så fortsatt fredlig søndag.

Over og ut
fra Mogens i sofaen.

Konsert: Moddi, Lama, brøster og dåser på Blå

Heite Mogens og meg var nettopp på Moddi og Lama på Blå. Helt nettopp. Og jeg syntes rett og slett det var så supert at jeg måtte skrive om det helt i affekt, altså akkurat nå. Det har seg faktisk sånn at Torgeir og meg prøvde å treffe denne konserten på Blå i går, og bomma. Ja, vi er litt loka til tider. Det skal vi innrømme. Men i dag så traff vi! Og det ble bare akkurat midt i blinken for hva jeg trengte i kveld i alle fall. Moddi startet det hele i en deilig og rolig stemning som av en eller annen grunn minnet meg om da jeg likte Tom McRae på ungdomsskolen. Det var kanskje noe med stemningen han skapte under konserten.

Videre kom Lama på, og kjørte videre med en mer støyete og energisk opptreden. Dro på mange kjente og kjære Sigur Rós-teknikker som å synge inn i gitaren og dra en sånn felesak, som jeg har glemt hva heter nå, over gitarstrengene. Men det funka, for han gjorde det om til noe helt annet enn Sigur Rós. Det var masse energi og glede, god stemning, og drømmende riff som i alle fall jeg lot meg rive med av.

Så fort de kommer ut, er to CDer garantert på min vei.
Dette var digg.

P.S.: Brøster og dåser vet jeg ikke helt hvor kommer inn, men bra ord er det nå i alle fall. De lå som et bakteppe på Mogens og meg sitt lille ølvors.

- Fyrrige Britta

Kulturhora og året 2007

2007 som et virrvarr satt i system

ti album

Blonde Redhead - 23

Beirut - The Flying Club Cup

PJ Harvey - White Chalk

Radiohead - In Rainbows

Patrick Wolf - The Magic Position

Björk - Volta

The Shins - Wincing the Night Away

Joanna Newsom - Ys

Familjen - Det snurrar i min skalle

Studio - Yearbook 1

fem konserter

Joanna Newsom på Rockefeller

Patrick Wolf på Arvikafestivalen

Zeigeist på Arvikafestivalen

Familjen på Blå

CocoRosie på Rockefeller

- kulturhora

Nye CD-er fra gamle band

To band (eller en Bergensgubbe og et band) jeg har likt godt har just kommet med en ny CD hver seg; Calexicos "Carried to Dust" og Ralph Myerz' "Ralphorama". Jeg må babble litt om dem.

Calexico forbinder jeg først og fremst med den gangen Mats og meg hadde meldt oss på svingkurs i Virkersund Idrettsforenings hus. Det skulle være sving av typen "klassisk", så Mats og meg assosierte dermed til Elvismusikk, rockabilly og prikkete kjoler. Stas! Mennei. Det ble svensktopp, lårhalser og bluser. Det ble så mye svensktopp i løpet av det kurset, av jeg frykter at en liten stuttkjukk, svett svenske har prentet seg inn i bakhodet mitt, og bare ligger der som et lite bakteppe til skrekk ov avsky for denne musikksjangeren. ANYWAY; vi måtte selvfølgelig kompensere med noe dritbra noe, og det gjorde vi ved å danse sving hjemme til en del Calexico-sanger. Det funka! Og det var gøy.

"Carried to Dust" spriker i like mange retninger som Calexico alltid har gjort. Det er fortsatt denne gode stemningen, men allikevel får jeg ikke en likestor trang til å danse swing nede i kjellersua hjemme på Åmot. "Inspiracion" syntes kanskje jeg skal danse noe helt annet, men det kan jeg ikke så det går ikke. "Hole in the Head" korresponderer mest med det jeg tenker på når jeg tenker Calexico. Innrømmer at Calexico kanskje i det store og hele ikke primært har laget swingvennlig musikk, men skriver man ut fra affekt, så skriver man ut fra affekt. Det endelige inntrykket ble; OK, kanskje ikke mer swing, men fortsatt digg.

Ralph Myerz har valgt å kalle CDen sin for det litt halvtragiske Ralphorama for å gjøre det litt ekstra tydelig at, ja, nå er det UTEN Jack Herren band. Jeg syntes kanskje at han burde ta med de inn i varmen igjen. Dette ble for mye funk-hip-hop-syngedame-opplegg for meg. Ralph Myerz and the Jack Herren Band er helt nydelig live, håper å få se de sammen igjen. Merker nå at jeg ikke har så mye å babble om i forbindelse med denne plata som jeg trodde.

Runder heller av med en herlig kommentar om størrelsen og tettheten i Bergens musikkmiljø fra Silje: "herregud, de kommer til å få rare barn etterhvert".

- Fyrrige Britta

Trailer til det nye Calexico-albumet

Konsertlysten, men fattig..

Det er litt kjedelig å finne ut når man er rakafant, at det tomtomklubb ikveld med black devil disco, tett etterfulgt at The Faint på søndag og lille lørdag neste uke spiller jammen meg Lama på BLÅ.

Så denne har lært at en må sjekke konsertprogram, klubbprogram og alle slags program med en gang lønna tikker inn - slik at man kan sette av penger til slikt. Så ser fram imot til neste lønning, to uker igjen bare. Herrlig!

Litt lei, men fortsatt heit Mogens
- nå uten hår!

The Faint

KONSERT: Hidden Cameras (Revolver)

FAKTA

The Hidden Cameras, 31. august, Revolver, oppvarming: CCTV.

Toraderns utsendte representanter var Kulturhora og fyrrige Britta.

SÅNN VAR DET

Søndagskonserter blir sjelden mislykkede, ei heller denne gangen. Jeg veit ikke helt hva vi hadde forventa oss av dette indiepop-bandet, eller "gay church folk" som de også blir kategorisert som. Dette er bandet som har tekstlinjer som:

I was late getting to church on the morning of my ceremony

Stayed up too late the night before from fingering foreign dirty holes in the dark

Men konserten i seg sjøl blei ikke spesielt gay. Den åpna med en lang, eksperimentell sang (kanskje kveldens høydepunkt), før de hadde en glidende overgang til mer poppig pop og mye "uuuh", "oooh", "baribambop" og aaaahhoooho", og i løpet av kvelden hadde de nok lagd mer uforståelig vokallyd enn forståelig.

Og verken jeg eller Britta hadde noe imot det.

Hidden Cameras får ekstra pluss for at de er pene folk, pluss for firetrinns-dans for både band og publikum, pluss for ukontrollert hoppe-i-taket-lek, og for feiring av en av bandmedlemmenes bursdag på scenen.

TILLEGGSINFORMASJON

CD-en "Smell of our own" er på vei til både min og Brittas postkasse. På play.com koster den under femtilappen.

- Kulturhora

Da Stine forsøkte å forstå seg på Björk

Mitt kjære søskenbarn Mats la forleden inn et par band på iPoden min sånn at jeg kunne utforske dem. Et av disse var Björk.

Björk har lenge vært rimelig uoppnåelig for meg. Eller; hun har virket uoppnåerlig for meg. Jeg vet ikke helt hvorfor, meg jeg har alltid vært av den oppfatningen av at man må være 100% "med" når man hører på musikken hennes. Og, som mitt tidligere beskrevet hedonistiske forhold forhold til den musikken jeg hører på tilsier, så er kanskje ikke Björk helt forenerlig med meg.

Siden jeg nå en gang hadde denne musikken på iPoden fikk jeg det for meg i løpet av en tur fra Blindern ned til sentrum at jeg ville prøve meg litt på Björk allikevel. Tok for meg "Family tree: greatest hits", tenkte det kunne være en fin inngang.

Satte det på, så hvordan tbanen min rulla inn på forskningsparken-stoppet. Satte meg inn, rulla videre. Og jeg merket hvordan musikken passet så godt med bybildet som passerte forbi. Ikke bare passet det, jeg syntes hele bybildet ble hevet et par hakk over seg selv, litt idyllisert, på en måte.

Sangen hyperballad satte igang, og jeg fikk lov til å bare høre på den utrolig flotte og fascinerende stemmen hennes, og kikke på mennesker rundt meg. Gikk av på nationaltheateret stasjon, og danset en liten "skal-jeg-gå-på-høyre-eller-venstre-side-av-deg"-dans med en mann. Mange klager ofte over det "stressende bylivet" hvor alle bare blir en brikke ik en uidentifiserbar masse av folk. Jeg er ikke av den oppfatningen, men jeg tror at om man er det burde man høre på no Björk mens man går i byen. Hun rydder opp og forskjønner byen med denne CD'en. (Nå er riktignok dette en samleCD, mange Björkfans ville kanskje bli lettere forstyrret over at jeg valgte denne CDen som inngang. Så jeg kan rette det litt opp vet å si at jeg har i alle fall fått et inntrykk av at mange av sangene til Björk har den her effekten på meg. ...for å være helt sånn korrekt. Sorryborry!) I alle fall; kaoset blir mer forståelig med Björk. Jeg var litt voldsom nå, men det er strengt tatt denne musikken også.

Jeg sto og ventet på bussen i ti minutter, ogdet var ikke kjedelig i det hele tatt. Jeg likte denne CD'en.

- Britta