Da Stine forsøkte å forstå seg på Björk

Mitt kjære søskenbarn Mats la forleden inn et par band på iPoden min sånn at jeg kunne utforske dem. Et av disse var Björk.

Björk har lenge vært rimelig uoppnåelig for meg. Eller; hun har virket uoppnåerlig for meg. Jeg vet ikke helt hvorfor, meg jeg har alltid vært av den oppfatningen av at man må være 100% "med" når man hører på musikken hennes. Og, som mitt tidligere beskrevet hedonistiske forhold forhold til den musikken jeg hører på tilsier, så er kanskje ikke Björk helt forenerlig med meg.

Siden jeg nå en gang hadde denne musikken på iPoden fikk jeg det for meg i løpet av en tur fra Blindern ned til sentrum at jeg ville prøve meg litt på Björk allikevel. Tok for meg "Family tree: greatest hits", tenkte det kunne være en fin inngang.

Satte det på, så hvordan tbanen min rulla inn på forskningsparken-stoppet. Satte meg inn, rulla videre. Og jeg merket hvordan musikken passet så godt med bybildet som passerte forbi. Ikke bare passet det, jeg syntes hele bybildet ble hevet et par hakk over seg selv, litt idyllisert, på en måte.

Sangen hyperballad satte igang, og jeg fikk lov til å bare høre på den utrolig flotte og fascinerende stemmen hennes, og kikke på mennesker rundt meg. Gikk av på nationaltheateret stasjon, og danset en liten "skal-jeg-gå-på-høyre-eller-venstre-side-av-deg"-dans med en mann. Mange klager ofte over det "stressende bylivet" hvor alle bare blir en brikke ik en uidentifiserbar masse av folk. Jeg er ikke av den oppfatningen, men jeg tror at om man er det burde man høre på no Björk mens man går i byen. Hun rydder opp og forskjønner byen med denne CD'en. (Nå er riktignok dette en samleCD, mange Björkfans ville kanskje bli lettere forstyrret over at jeg valgte denne CDen som inngang. Så jeg kan rette det litt opp vet å si at jeg har i alle fall fått et inntrykk av at mange av sangene til Björk har den her effekten på meg. ...for å være helt sånn korrekt. Sorryborry!) I alle fall; kaoset blir mer forståelig med Björk. Jeg var litt voldsom nå, men det er strengt tatt denne musikken også.

Jeg sto og ventet på bussen i ti minutter, ogdet var ikke kjedelig i det hele tatt. Jeg likte denne CD'en.

- Britta