Heite Mogens og meg var nettopp på Moddi og Lama på Blå. Helt nettopp. Og jeg syntes rett og slett det var så supert at jeg måtte skrive om det helt i affekt, altså akkurat nå. Det har seg faktisk sånn at Torgeir og meg prøvde å treffe denne konserten på Blå i går, og bomma. Ja, vi er litt loka til tider. Det skal vi innrømme. Men i dag så traff vi! Og det ble bare akkurat midt i blinken for hva jeg trengte i kveld i alle fall. Moddi startet det hele i en deilig og rolig stemning som av en eller annen grunn minnet meg om da jeg likte Tom McRae på ungdomsskolen. Det var kanskje noe med stemningen han skapte under konserten.
Videre kom Lama på, og kjørte videre med en mer støyete og energisk opptreden. Dro på mange kjente og kjære Sigur Rós-teknikker som å synge inn i gitaren og dra en sånn felesak, som jeg har glemt hva heter nå, over gitarstrengene. Men det funka, for han gjorde det om til noe helt annet enn Sigur Rós. Det var masse energi og glede, god stemning, og drømmende riff som i alle fall jeg lot meg rive med av.
Så fort de kommer ut, er to CDer garantert på min vei.
Dette var digg.
P.S.: Brøster og dåser vet jeg ikke helt hvor kommer inn, men bra ord er det nå i alle fall. De lå som et bakteppe på Mogens og meg sitt lille ølvors.
- Fyrrige Britta
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar