God romjul!

This goes out to my homie, Stine.



xoxo
Mogens

dritabra musikk til jul

Fikk nydelig CD av Amund til jul, takker og bukker, jeg elsker den veldig, merker jeg:

Gang gang dance - Saint Dymphna

God jul!

Vil ønske alle en riktig god jul, og håper flere er med på å svette bort ribba 2. januar når fred falke kommer til byen på tomtom.

schlægere

herlig miks ac DJ SANTIAGO der altså-

julecd

Okej, folkens, hva er årets juleCD? ()og da mener jeg i form av fin-å-gi-bort, eller fin-å-få, ikke absolute christmas..)


(Må bare: Dårlig dag: først komme på jobb en time for tidlig, for så å finne ut at jeg ikke har meldt meg opp i noen fag, selvom jeg trodde jeg hadde det, og fisten gikk ut i forigår. Hjelpes! Dette kan (nesten) bare gå oppover ;) )

Back in the days

Inspirert av dagens juleopplevelse; "Love, Actually" og en generell facinasjon for "one hit wonders" for tiden viser jeg et lite høydepunkt på 80tallet:



Fantastisk at de så billedlig har klippet en hel masse lengde, hekk, -og høydehopp inn i denne videoen.

- Fyrrige Britta

Pen mann: Sufjan Stevens

Jeg tenkte det var på tide med en pen mann, jeg velger Sufjan Stevens, i mine øyne en langt, langt over gjennomsnittet pen mann. 

Where were you in 92?

Hurra for Skee-Lo, dagens band.

Kulturhora og Britta!

Og en gang for alle, nå er det på tide å lære seg den teksten: 

Hello

1-I wish I was little bit taller,
I wish I was a baller,
I wish I had a girl who looked good
I would call her
I wish I had a rabbit in a hat with a bat
and a 64' Impala

I wish I was like six-foot-nine
So I can get with Leoshi
Cause she don't know me but yo she's really fine
You know I see her all the time
Everywhere I go, and even in my dreams
I can scheme a way to make her mine
Cause I know she's livin phat
Her boyfriend's tall and he plays ball
So how am I gonna compete with that
'Cause when it comes to playing basketball
I'm always last to be picked
And in some cases never picked at all
So I just lean up on the wall
Or sit up in the bleachers with the rest of the girls
Who came to watch their men ball
Dag y'all! I never understood, black
Why the jocks get the fly girls
And me I get the hood rats
I tell 'em scat, skittle, scabobble
Got hit with a bottle
And I been in the hospital
For talkin' that mess
I confess it's a shame when you livin' in a city
That's the size of a box and nobody knows yo' name
Glad I came to my senses
Like quick-quick got sick-sick to my stomach
Overcommeth by the thoughts of me and her together
Right?
So when I asked her out she said I wasn't her type
(rpt 1, 1)

I wish I had a brand-new car
So far, I got this hatchback
And everywhere I go, yo I gets laughed at
And when I'm in my car I'm laid back
I got an 8-track and a spare tire in the backseat
But that's flat
And do you really wanna know what's really whack
See I can't even get a date
So, what do you think of that?
I heard that prom night is a bomb night
With the hood rats you can hold tight
But really tho' I 'm a figaro
When I'm in my car I can't even get a hello
Well so many people wanna cruise Crenshaw on Sunday
Well then I'ma have to get in my car and go
You know I take the 110 until the 105
Get off at Crenshaw tell my homies look alive
Cause it's hard to survive when your livin'
In a concrete jungle and
These girls just keep passin' me by
She looks fly, she looks fly
Makes me say my, my, my
(rpt 1, 1)

I wish I was a little bit taller...
I wish I was a baller...
I wish I was a little bit taller y'all
I wish I was a baller (3)

Hey, I wish I had my way
'Cause everyday would be a Friday
You could even speed on the highway
I would play ghetto games
Name my kids ghetto names
Little Mookie, big Al, Lorraine
Yo you know that's on the real
So if you're down on your luck
Then you should know just how I feel
Cause if you don't want me around
See I go simple, I go easy, I go greyhound
Hey, you , what's that sound?
Everybody look what's going down
Ahhhh, yes, ain't that fresh?
Everybody wants to get down like dat
(rpt 1, 1)

I wish, I wish, I wish..

instrumenterinstrumanter

skulle hatt akkurat nå:

- ukulele

- sånt lite keyboard til å blåse i

- trommesett

Bon Iver

...til Øya 2009! Det blir koos. The New Wine kommer også, kudos for å vine den derre prisen som jeg har glemt hva heter, men som de vant på Blå her om dagen. Flott opplegg!

Parenthetical Girls

Og der vant Toradern to billetter til Parenthetical Girls på klubbscenen, Chateau Neuf, i kveld! Jeg kommer i alle fall til å gå. Det beste i livet er gratis, og gratis er det beste i livet.

Takk til groove.no for flotte konkurranser.

Debut...

Heihei!

Merker at jeg har hatt ganske prestasjonsangst for å slenge ut noe på Toradern vår, selv i affekt.

Dermed åpner jeg nå, (etter et halvår? (!)), med et særdeles lite pretensiøst utgulp:

Kudos til Ella Fitzgerald og honning som medisin!

Kritikk til TV! Generelt. Til frokostTVer, til nyhetsdrit, Home and away, musikk og elefanter og andre dyr som ruller rundt, og isdans og doktorer og tennis og Glamour og Gode og onde dager og Hotell Cæsar, sang og dans og ræl!

Med atterhald om  lite objektivitet.

Det er skikkelig kjedelig å være sjuk.

- Ei litt arrig Guri Mette (med kryssordordbok)

Dagens sang: Architecture in Helsinki - That Beep

Hurra, AiH med ny og herlig sang!

Midlertidig: (jøsses, jeg fåkke til å lime inn kodene fra You Tube.. Amund, får du det til på safari?)

Dagens mystiske CD: Alexis Taylor - Rubbed Out

Hmm.. den ene halvdelen i Hot Chip, Alexis Taylor, har kommet med ny soloplate (Rubbed Out), men hva er greia med at jeg ikke finner den sånn at jeg kan smuglytte? har forventninger til at den kan være bra, altså. Og for et festlig cover!

Må også legge til at jeg plages av en annen mystisk cd for tiden; Au Revoir Simones "Reversed Migrations", finnes den ikke i fysisk format, eller? 

En ny utfordring

Hvordan fjerne et innlegg som ikke er et innlegg en gang? Skjønner at jeg burde nå begynne på blogkurs. Livet er tøft.

Mogens.

Britta tilbaks!

HURRA! Etter en lang og vondt tid i mørket er jeg nå tilbake med ny data og fatt mot. Eller hva man sier. 

Siden sist:

• Rockettotheskys medea blir bare bedre og bedre og bedre og er om dagen det eneste jeg hører på. (Hvem skulle trodd det, Amund?)
  
• Rockettothesky heter ikke råkketåtsky
  
• Personae, et tidsskrift å anbefale
  
• Eksmeneksameneksamen
• Lite penger, få CDer
• Lite data, lite oppdatering
• Jobbe på Norway Designs, flere penger vil strømme inn. Hurra, herved er jeg kollega av Mogens!
• Gode tider!

høre på fine sangen

jeg liker, mogens.

Britta på randen av nervøst sammenbrudd

Fader tute, jeg har drept dataen min, og har drastisk redusert min kontakt med den virituelle omverden. Krise!

Ønsker meg et lite fraværsthymn til jeg får stabla rælet på beina igjen:

The Hidden Cameras - A miracle



hulk, snufs

Dagens sang: Of Montreal - Id Engager!

"He's just a slutty little flirt and sister he's only gonna hurt you

Ladies I'm screaming out to you from the depths of this phallocentric tyranny"

Jeg satt på ergometersykkelen med iPoden i dag, og da bestemte jeg meg for at Of Montreal skulle få ha dagens sang. De kom nettopp med sitt nye album "Skeletal Lamping" og det
 havna i min postkasse i forrige uke. Den første singelen fra albumet, "Id Engager" blei gitt ut for noen måneder siden og er vanvittig vittig og artig, artig.

"I can't help it if it's true, don't wanna be your man, I just wanna play with you"

Og her er videoen:

Hyttomania

Antall CDer jeg har som er spilt inn i en hytte i skogen:

2

(minst)

Bon Iver sin hytte:



















Nancy Elizabeth sin hytte: (google fant den ikke, men jeg ser for meg at denne er sånn nogenlunde lik.)













ikke dårlig!

- HytteBritta

Nattasang

Nattasang i europoptrashdæsjstil



Mogens fra lopppekassa

Dagens dans

Britta og Mogens i sofaen

CD å glede seg til: "Reverse Migrations"

Stine gleder seg SKIKKELIG til denne kommer ut. Det er en miks av ulike Au Revoir Simone-sanger, fra Bird of Music plata. Den har Amund, og jeg driver og stjeler den. Disse sangene kan vi kose oss med, og de er mikset av disse menneskene:


1. Slow Club: "The Lucky One"
2. Au Revoir Simone: "Sad Song (Pacific! Remix)"
3. Au Revoir Simone: "Fallen Snow (The Teenagers Remix)"
4. Au Revoir Simone: "I Couldn't Sleep (Darkel Remix)"
5. Au Revoir Simone: "A Violent Yet Flammable World (Montag Remix)"
6. Keith Murray: "Don't See the Sorrow"
7. Au Revoir Simone: "Dark Halls (Best Fwends Remix)"
8. Au Revoir Simone: "Night Majestic (Matt Harding Remix)"
9. Au Revoir Simone: "Stars (Disco Pusher Remix)"
10. Au Revoir Simone: "Lark (Ruff and Jam Remix)"
11. Au Revoir Simone: "The Way to There (Mark-Anthony Tieku Remix)"
12. Alexis Taylor: "Sad Song"
13. Au Revoir Simone: "The Lucky One (James Yuill Remix)"

Sånn her kommer det til å høres ut:

http://rcrdlbl.com/artists/Au_Revoir_Simone/music#Reverse_Migration

(Den kan lastes ned, for svingende! Også kan man høre på den om og om igjen, helt frem til 11. november. - da slippes den.)

..Og sånn her kommer det til å se ut:



- Bloggebritta, akkurat i dag.

A night to remember og den norske kjendis-chmendis-hopen

"A night to remember" arrangeres igjen på Moloch, den norske kjendis-hipster-oi-jeg-bare-kler-meg-bra-jeg-hopen skal samles til strabaser. Sånn her skal det bli i følge flyeren:

(...vi kan jo ta en titt på hvordan det så ut forrige gang:)
oh, jippijej!

- Fyrrige Britta (med litt for mye fritid akkurat nå.)

Dagens sang: Chad VanGaalen - Red Hot Drops

Åh, denne sangen har jeg hatt på hjernen i hele går og i dag, så utrolig digg! En liten ,utrolig søt pop-perle med akkurat så lite kompliserte gitarriff som jeg liker det. Samt de andre herlige instrumentene som jeg strengt tatt ikke har peiling på hva er alt av det. Og som jeg liker det! Kunne man bare ha laget så flotte sanger selv, altså. Hadde vært noe!

Her har de jammen laget seg en flott video også:



Ellers:

KRITIKK til Filippa K som fant det for godt å legge ned filialen på Grünerløkka, men KUDOS til de som har åpnet der istede, som har klær fra See by Chloë, Bruns Bazaar og andre merker man egentlig ikke har råd til før man er 50. Så stas!

- Fyrrige Britta

KRITIKK: Chai Latte

Kritikk til Chai Latte, som kulle bli den nye kaffe latte, men ble passé før de vanlige kaffe latte-kritikerne i det hele tatt rakk å få med seg fenomenet, OG som egentlig bare smaker te med alt for alt for mye melk i.

SÅ DÉT.

(Hadde ikke batteri på iPoden heller.)

- Fyrrige Britta

KONSERT: (mystiske) Laura + Children & Corpse Playing in the Streets på Chateau Neuf

Kulturhora og Britta var på liten konsert, med litt øl, og litt musikk. De var veldig søte, men kom frem til at det kunne vært litt mer Corpses med i bilde. Litt for Children.

MEN.

Masse kudos for å lage sang om boil-in-bag og Freddy Mercury!

(Stressende omstendigheter i konsertlokalet kan gjøre denne omtalen litt upålitelig.)

- Kulturhora og Fyrrige Britta

Musnikksnakk utenfor pensum

Band å ta med seg fra dagens slippe-unna/ha-pause-fra-Bourdieu-session:

Volcano!
Wolf Parade-Radiohead-indiesuppe førte overraskende til et positivt resultat. Likte dette her, jeg!
(og de spiller på Revolver 17. oktober!)

Hello Saferide - more modern short from Hello Saferide
Nok ei søt popdame fra Sverige? OK!

James Yorkston - When the Haar Rolls In
...høtres også ganske digg ut, må jeg si. Vanskelig å sette seg inn i så stille musikk og bestemme seg for om man liker det, altså. Så hva skal man gjøre? Når man ikke laster ned, og når ingen artister (ca.) hørt forstått hvor smart det er å legge ut CD'ene sine til streaming på nettet? Må jeg begynne å bo på Platekompaniet, kanskje?

The Awkward Stage - Slimming Mirrors, Flattering Lights
Denne plata klarer jeg rett og slett ikke å bestemme meg for om jeg liker den, eller om jeg bare syntes den er OK. Kudos for flott CDcover, det skal de ha! Utrolig søtt riff som på "I hurt the ones that loves me", drar opp nesten for mye radiopop-preg som på "only good days caught on camera" drar ned. Nei, dette var ikke lett, altså.

Noen innspill på musikken, folkens?

- Fyrrige Britta

Adjektiver til Whitest Boy Alive

Digg
Hoppende
Fengende
Rødt
Hengslete
Ny favorittmusikk, nesten.

mmmm!



- Fyrrige Britta

PS.: Fikk ikke kjøpt Dengue Fever, og det skylder jeg på KOLLEKTIVTRAFIKKEN for, sødern, så seint ute jeg var, og rakk jo ikke Platekomaniet. Trist! MEN; kjøpte meg, av alle gode ting den første lata til Coldplay i går, nostalgikjøp fra Play.com til 30kr. Blir kos! (kremt: samt en Yoga-DVD. Skal liksom bli sporty om morran. Flaut!)

KONSERT: The Whitest Boy Alive (Fabrikken)

Dette var en bra konsert, Erlend Øye og gutta var nam-nam, knask, godis.

Kanskje kommer det en mer utdypende rapport seinere, hvis ikke føler jeg at godteri (nam-nam, knask, godis) er treffende i seg sjøl.

Ps! hvis Mogens eller Britta har andre konsertkarakteriserende ord (substantiv, verb, adjektiv eller hele setninger) er det bare å føye på!

Liten notis om fine musikkopplevelser i det siste

Okej, mye å gjøre for tiden og lite tid til blogging. Må allikevel stikke inn en liten notis om det flotte øyeblikket hvor man merker at noen andre har begynt å like det samme bandet som seg selv. Altså, dette høres antageligvis litt banalt ut, men her om dagen gikk jeg gjennom deler av kulturhoras cd-hylle, eller skal man si de-CDene-han-kjøpte-i-sommer-hylle, og fant selvfølgelig utrolig masse supert. Det var Slowdive, Au Revoir Simone, Wolf Parade, og en bråte andre bra opplegg. I går kom han hjem med Chad VanGaalens "Skelliconnection", som det da viste seg at jeg plukket opp fra da Tuba Records ga bort en haug med CDer når de flytta. Jeg syntes vel egentlig bare coveret var fint, og fant videre ut at musikken også var fin. Sånn flaks! Sånt er gøy, altså. Fikk endelig the Hidden Cameras i posten for noen dager siden, hørte på det sammen med Mari, eller, Guri-Mette, og hun likte det også! Nei, sånt blir jeg bare veldig glad av.

- Fyrrige Britta

PS.: Nå skal jeg ned snart ned på Platekompaniet og kjøpe dette her. (tror jeg.):

Konsert + DJ set: Dj Yaojen,Elle A, Dj set by The Glove, blabla..

Lørdag feira Silje og Amund, eller skulle jeg si Kulturhora, burdag på Sogn, og det ble en haug av mennesker, masse brent grøt, sikling av rødvin og litt mye Amund-og-Stine-regime på stereoanlegget. En helt vanlig lørdag kveld, med andre ord. Ca.

Vi fulgte opp hele opplegget med å dra ut på det fantastiske evenementet Upopulær på Revolver. Må bemerke at de aller fleste oppmøtte på Sogn falt av på veien ned mot Revolver, tipper bemerkningen "det er no elektro-trash-trance-greier som vi skal hoppe rundt til" skremte av en god del. (Hørte samtlige av disse dro på Hästpojken istede. Kudos!)

De fleste av oss som kom oss så langt som til Revoler var derimot svært så fornøyde! Det var meg, Britta altså, Guri-Mette og etterhvert den heite Mogens som var representert fra Toradern, men vi hoppet rundt til hakket mer elektronisk musikk enn det i alle fall jeg er vant til, og likte det.

Elle A skapte herlig stemning når hun dro med seg en haug "opp" på scene for å danse rundt der mens hun sang. Det hele ble vel ikke akkurat værre, i alle fall ikke for de manlige oppmøtte, når hun valgte å ta av seg ca alle klærne og synge "fashionista fashist". Jeg, på min side, fikk "bli plan-fadder"-vibber da hun var tynn som en sykelig pinne, og hakket for mye vaklete. Men det er nå det!














Ei supertynn dame og en "jeg er overalt på en gang"- rygg fra smuglesning..


Bra kveld!

- Fyrrige Britta

Ay Caramba!

Ay Caramba - dagens lille strofe.

Sliten etter gårsdagens papirfest, og liten svingom på revolver. Ingenting er da som en søndag med salami og dagbladet. Pluss the shins på det megalekre hifianlegget mitt til 700 kroner.

Det blir en dag for avslapning, så fortsatt fredlig søndag.

Over og ut
fra Mogens i sofaen.

Konsert: Moddi, Lama, brøster og dåser på Blå

Heite Mogens og meg var nettopp på Moddi og Lama på Blå. Helt nettopp. Og jeg syntes rett og slett det var så supert at jeg måtte skrive om det helt i affekt, altså akkurat nå. Det har seg faktisk sånn at Torgeir og meg prøvde å treffe denne konserten på Blå i går, og bomma. Ja, vi er litt loka til tider. Det skal vi innrømme. Men i dag så traff vi! Og det ble bare akkurat midt i blinken for hva jeg trengte i kveld i alle fall. Moddi startet det hele i en deilig og rolig stemning som av en eller annen grunn minnet meg om da jeg likte Tom McRae på ungdomsskolen. Det var kanskje noe med stemningen han skapte under konserten.

Videre kom Lama på, og kjørte videre med en mer støyete og energisk opptreden. Dro på mange kjente og kjære Sigur Rós-teknikker som å synge inn i gitaren og dra en sånn felesak, som jeg har glemt hva heter nå, over gitarstrengene. Men det funka, for han gjorde det om til noe helt annet enn Sigur Rós. Det var masse energi og glede, god stemning, og drømmende riff som i alle fall jeg lot meg rive med av.

Så fort de kommer ut, er to CDer garantert på min vei.
Dette var digg.

P.S.: Brøster og dåser vet jeg ikke helt hvor kommer inn, men bra ord er det nå i alle fall. De lå som et bakteppe på Mogens og meg sitt lille ølvors.

- Fyrrige Britta

Kulturhora og året 2007

2007 som et virrvarr satt i system

ti album

Blonde Redhead - 23

Beirut - The Flying Club Cup

PJ Harvey - White Chalk

Radiohead - In Rainbows

Patrick Wolf - The Magic Position

Björk - Volta

The Shins - Wincing the Night Away

Joanna Newsom - Ys

Familjen - Det snurrar i min skalle

Studio - Yearbook 1

fem konserter

Joanna Newsom på Rockefeller

Patrick Wolf på Arvikafestivalen

Zeigeist på Arvikafestivalen

Familjen på Blå

CocoRosie på Rockefeller

- kulturhora

Nye CD-er fra gamle band

To band (eller en Bergensgubbe og et band) jeg har likt godt har just kommet med en ny CD hver seg; Calexicos "Carried to Dust" og Ralph Myerz' "Ralphorama". Jeg må babble litt om dem.

Calexico forbinder jeg først og fremst med den gangen Mats og meg hadde meldt oss på svingkurs i Virkersund Idrettsforenings hus. Det skulle være sving av typen "klassisk", så Mats og meg assosierte dermed til Elvismusikk, rockabilly og prikkete kjoler. Stas! Mennei. Det ble svensktopp, lårhalser og bluser. Det ble så mye svensktopp i løpet av det kurset, av jeg frykter at en liten stuttkjukk, svett svenske har prentet seg inn i bakhodet mitt, og bare ligger der som et lite bakteppe til skrekk ov avsky for denne musikksjangeren. ANYWAY; vi måtte selvfølgelig kompensere med noe dritbra noe, og det gjorde vi ved å danse sving hjemme til en del Calexico-sanger. Det funka! Og det var gøy.

"Carried to Dust" spriker i like mange retninger som Calexico alltid har gjort. Det er fortsatt denne gode stemningen, men allikevel får jeg ikke en likestor trang til å danse swing nede i kjellersua hjemme på Åmot. "Inspiracion" syntes kanskje jeg skal danse noe helt annet, men det kan jeg ikke så det går ikke. "Hole in the Head" korresponderer mest med det jeg tenker på når jeg tenker Calexico. Innrømmer at Calexico kanskje i det store og hele ikke primært har laget swingvennlig musikk, men skriver man ut fra affekt, så skriver man ut fra affekt. Det endelige inntrykket ble; OK, kanskje ikke mer swing, men fortsatt digg.

Ralph Myerz har valgt å kalle CDen sin for det litt halvtragiske Ralphorama for å gjøre det litt ekstra tydelig at, ja, nå er det UTEN Jack Herren band. Jeg syntes kanskje at han burde ta med de inn i varmen igjen. Dette ble for mye funk-hip-hop-syngedame-opplegg for meg. Ralph Myerz and the Jack Herren Band er helt nydelig live, håper å få se de sammen igjen. Merker nå at jeg ikke har så mye å babble om i forbindelse med denne plata som jeg trodde.

Runder heller av med en herlig kommentar om størrelsen og tettheten i Bergens musikkmiljø fra Silje: "herregud, de kommer til å få rare barn etterhvert".

- Fyrrige Britta

Trailer til det nye Calexico-albumet

Konsertlysten, men fattig..

Det er litt kjedelig å finne ut når man er rakafant, at det tomtomklubb ikveld med black devil disco, tett etterfulgt at The Faint på søndag og lille lørdag neste uke spiller jammen meg Lama på BLÅ.

Så denne har lært at en må sjekke konsertprogram, klubbprogram og alle slags program med en gang lønna tikker inn - slik at man kan sette av penger til slikt. Så ser fram imot til neste lønning, to uker igjen bare. Herrlig!

Litt lei, men fortsatt heit Mogens
- nå uten hår!

The Faint

KONSERT: Hidden Cameras (Revolver)

FAKTA

The Hidden Cameras, 31. august, Revolver, oppvarming: CCTV.

Toraderns utsendte representanter var Kulturhora og fyrrige Britta.

SÅNN VAR DET

Søndagskonserter blir sjelden mislykkede, ei heller denne gangen. Jeg veit ikke helt hva vi hadde forventa oss av dette indiepop-bandet, eller "gay church folk" som de også blir kategorisert som. Dette er bandet som har tekstlinjer som:

I was late getting to church on the morning of my ceremony

Stayed up too late the night before from fingering foreign dirty holes in the dark

Men konserten i seg sjøl blei ikke spesielt gay. Den åpna med en lang, eksperimentell sang (kanskje kveldens høydepunkt), før de hadde en glidende overgang til mer poppig pop og mye "uuuh", "oooh", "baribambop" og aaaahhoooho", og i løpet av kvelden hadde de nok lagd mer uforståelig vokallyd enn forståelig.

Og verken jeg eller Britta hadde noe imot det.

Hidden Cameras får ekstra pluss for at de er pene folk, pluss for firetrinns-dans for både band og publikum, pluss for ukontrollert hoppe-i-taket-lek, og for feiring av en av bandmedlemmenes bursdag på scenen.

TILLEGGSINFORMASJON

CD-en "Smell of our own" er på vei til både min og Brittas postkasse. På play.com koster den under femtilappen.

- Kulturhora

Da Stine forsøkte å forstå seg på Björk

Mitt kjære søskenbarn Mats la forleden inn et par band på iPoden min sånn at jeg kunne utforske dem. Et av disse var Björk.

Björk har lenge vært rimelig uoppnåelig for meg. Eller; hun har virket uoppnåerlig for meg. Jeg vet ikke helt hvorfor, meg jeg har alltid vært av den oppfatningen av at man må være 100% "med" når man hører på musikken hennes. Og, som mitt tidligere beskrevet hedonistiske forhold forhold til den musikken jeg hører på tilsier, så er kanskje ikke Björk helt forenerlig med meg.

Siden jeg nå en gang hadde denne musikken på iPoden fikk jeg det for meg i løpet av en tur fra Blindern ned til sentrum at jeg ville prøve meg litt på Björk allikevel. Tok for meg "Family tree: greatest hits", tenkte det kunne være en fin inngang.

Satte det på, så hvordan tbanen min rulla inn på forskningsparken-stoppet. Satte meg inn, rulla videre. Og jeg merket hvordan musikken passet så godt med bybildet som passerte forbi. Ikke bare passet det, jeg syntes hele bybildet ble hevet et par hakk over seg selv, litt idyllisert, på en måte.

Sangen hyperballad satte igang, og jeg fikk lov til å bare høre på den utrolig flotte og fascinerende stemmen hennes, og kikke på mennesker rundt meg. Gikk av på nationaltheateret stasjon, og danset en liten "skal-jeg-gå-på-høyre-eller-venstre-side-av-deg"-dans med en mann. Mange klager ofte over det "stressende bylivet" hvor alle bare blir en brikke ik en uidentifiserbar masse av folk. Jeg er ikke av den oppfatningen, men jeg tror at om man er det burde man høre på no Björk mens man går i byen. Hun rydder opp og forskjønner byen med denne CD'en. (Nå er riktignok dette en samleCD, mange Björkfans ville kanskje bli lettere forstyrret over at jeg valgte denne CDen som inngang. Så jeg kan rette det litt opp vet å si at jeg har i alle fall fått et inntrykk av at mange av sangene til Björk har den her effekten på meg. ...for å være helt sånn korrekt. Sorryborry!) I alle fall; kaoset blir mer forståelig med Björk. Jeg var litt voldsom nå, men det er strengt tatt denne musikken også.

Jeg sto og ventet på bussen i ti minutter, ogdet var ikke kjedelig i det hele tatt. Jeg likte denne CD'en.

- Britta

Konsert: Shy Child på Blå

Smuglesning.no arrangerte altså gratiskonsert med Shy Child på Blå her om dagen. Stas! Og ennå mer stas for Torgeir kanskje, som i det minste hadde hørt om de fra før. Drawback var at vi var innmari slitne, og at jeg kom med oppakning fra alle dagens gjøremål med meg. Gymbag på konsert er vel ikke akkurat overvurdert. Det positive var igjen mye kaffe og øl, samt den søte skrikestemmen til vokalisten, som holdt oss våkne. Hadde vi vært et par hakk mer gira hadde vi hoppet rundt, for hoppevennelig musikk var det absolutt! Shy Child CD'en må medbringes på neste vors. Litt den typen musikk, syntes jeg.

Jeg syns det var morro, jeg, tross alt. ;)

- BrittaMI

Dagens Band: YSP!WSD!

Hurrahurra! Her skal det danses. Snublet over You Say Party! We Say Die! (YSP!WSD!) sine flotte miksede sanger; Remik's Cube. Den kommer ut 26. aug. og er proppet full av gode 80tallsinspirert og ennå-mer-elektroniske versjoner av sanger fra plata Loose all time fra 2007 (uh, "stine snakker om musikk uten fungerende ordforåd."Fe-lott!). Den gis ut i digitalt format, med et opplag på 500 CDer på si som kan kjøpes på paper bag records, eller hvor enn YSD!WSD! spiller. Siden de ikke kommer til Norge på en stund vil nok det første være greiest. Stas, vil jeg si.

Dette er første gangen jeg snuser på YSP!WSD!, ikke vet jeg hvorfor, men tror jeg får ta litt kritikk. Av samme grunn skal ikke jeg si noe mer om hva disse folka (bl.a. Beatdown Mayors, Montag, og Camp America) har gjort med sangene, for det vet jeg ikke no om uansett. Det jeg derimot vet, er at dette liker jeg, CD'en skal bli min, og jeg er veldig klar for å høre noe herfra på en av Oslos utesteder..

SPORENSTREKS!

- Fyrrige Britta

YSP!WSD! - opporunity

Konsert: The Whip (og Get Dancy)

Litt treg på blogginnlegget, men på torsdag var altså The Whip på Chateau Neuf, og det var også jeg. Var jo svært så positivt innstilt på forhånd, utpekte de til dagens band for ikke lenge siden og alltingen. Men det skulle allikevel vise seg at det hele staret en smule døvt. Det var, av en eller annen uforståelig grunn ikke så veldig mange oppmøtte. Etter et par låter klarte allikevel de få som kom å gjøre ganske mye ut av seg. Det ble god stemning, vi hoppet rundt og lot oss fenge av de flotte halvrocka elektrotonene til The Whip, selvom artistene selv hadde en del å gå på hva gjelder innlevelse. Samma det, musikken er kul!

Jeg må si at et inntrykk som kanskje sitter ennå sterkere igjen hos oss, altså Torgeir, Mats, Chris og meg, er de facinerende ideene til de som årna lyset den kvelden. Jeg husker kvelden enten i et konstant skimmer av lilla, grønt, blått eller intenst strobelys over relativt lange perioder. Gjerne spedd på med en av de nevnte fargene. Fett!

Get Dancy spilte opp til dans etter The Whip gikk av, men desverre stakk ca alle rett etter konserten (!). Litt kritikk til alle som stakk, jeg digga musikken og måtte danse fordetom.

- Fyrrige Britta

Dagens band: Stereolab

Åh, ja. Det var sånn ca 5 sekunder ut i "beanbag" jeg skjønte at Stereolab måtte bli dagens band. Smilet spratt frem med en gang, og jeg finner meg selv sittende og nikke på hodet. Okok, inrømmer det gjerne, jeg er i et veeeldig godt humør for tiden, og derfor ekstra mottakelig for band som synger "duraduradurarapap!" og spiller lette, kjappe rytmer man kan hoppe etter. Men hva gjør vel det? Skulle gjerne vært i denne tiltanden alltid, jeg! (Det er vel strengt tatt ikke langt fra, heller.) Og er man ikke det; sett på no Stereolab, så årner det seg sikkert!

Og når man er sliten av å være hyper og overentusiastisk, så vil den rykende ferske plata, Chemical Chords, sørge for at du slapper av etter småpussig pop full av elektoniske innslag mellom hoppelåtene. Med behagelige franske ord til. Gir meg en slags 70tallsfølelse, i en mer modernisert form. Det funker!

Rykker det ikke engang litt i råkkefoten/indiefoten til Stereolab, så sjekk pulsen. Vil jeg si.

http://www.myspace.com/stereolab

- Fyrrige Britta

Dagens band: The New Wine

Utrolig søt og frigjørende indiepop/tronic/hva man skal kalle det. Kan se for meg at jeg er veldig tilbøyelig til å hoppe rundt etter det her på et koselig vors med gode venner og den første, fine ølen etter "I Had To Tell You", eller stå og smådanse på rommet mens hører på "I Could Dance Dance" og gjør meg klar til tidligere nevnte vors. Med andre ord; enkle tekster og fengende toner, akkurat det jeg trenger!

The New Wine er et av de mange bandene vi desverre måtte gå glipp av under Øya, noe som var innmari dumt da Mari, fra mitt kollektiv, kjenner en i bandet. Da han fikk høre at jeg hadde hørt om bandet før Mari fortalte meg om de ble han veldig glad. Herlig!

Spiller på Chateau Neuf i morgen.. nei søren! I dag. Så jeg nettopp nå. Alt må skje på en og samme dag. Vel, jeg håper å se de snart i Oslo, da møter jeg opp! Noe som er ganske sannsynlig da dette bandet sikkert vil være noe vi hører til mer fremover. Håper nå jeg, i alle fall!

Øyafestivalen 08

Jeg åpner nu Toradern med et kjærlig tilbakeblikk på Øyafestivalen 08. Det fantastiske evenementet har etterlatt seg et stikk av ekstase, det var nydelig, det var vakre mennesker, det var musikk og det var øl.

Det hele åpnet med klubbdagen; relativt små band fikk bultre seg på en haug av Oslos scener. Mari og meg startet kvelden med Bedrock Bluesband på Herr Nilsen. Mari kjente folka fra folkehøyskolen, og det ble et svært så trivelig gjensyn. I utgangspunktet er jeg ikke så fan av blues, men disse gutta (og jenta) var kjempeenergiske og søte, sog spillte fengende musikk som passet nydelig med kveldens første øl. Vi møtte så ukas øyagjester til kollektivet vårt; Mats og Tor og kom oss videre til neste konsert; CCTV på revolver. Må vel si at dette skuffet noe. Den på forhånd omtalte "mellomtingen mellom Hot Chip og Depece Mode" var litt fjern etter min mening. Men absolutt fengende musikk. Absolutt. Vi klarte derretter å gå glipp av (!) Kakkamaddafakka, noe vi syntes var veldig trist. Hørte det var en super konsert. Vi kom oss over det hele for å tilfredsstille Mats og Tors musikksmak; Merlin på Verkstedet. Som sagt ikke helt min smak, men absolutt fengende. Vi gikk relativt fort videre til kveldens høydepunkt: Now we'we got members, Nils Bech og Koppen på Blå. Jeg føler Blå hadde gjort en utrolig god planlegging av rekkefølgen på bandene her, de fenget mer og mer, og virket på meg paralellt med ølinntak og behov for utagerende bevegelser på dansegulvet utover kvelden. Supert!

Neste dag ble en veldig produktiv dag på festivalområdet. Jeg ankom Los Campesinos! til men må si jeg ble noe skuffet akkurat der. Kanskje de gjør seg på en mindre scene? Humøret ble derimot drastisk bedret til Truls and the Trees det søteste, nydligste bandet i Oslo for tiden. Hele gjengen var i kjempehumør, var utrolig søte. Hadde med seg en del flere folk fra Metronomicon, og det var god stemning både på scenen og bland publikum. Absolutt et høydepunkt! Lykke Li overrasket meg positivt, hun var da svært så fengende og kjørte ikke på med den puslepoppen jeg trodde hun drev med. Så det var gøy! Men etter en tur innom Myspace konkluderte jeg (om mulig litt for raskt) at hun gjør seg best live. Kaizers Orchestra holder definitivt formen oppe, men jeg var ikke helt engasjert da jeg har sett de et par ganger før og jeg er vel ikke helt fan av det nye de har kommet med. Men jeg vil alltid komme til å trenge litt Ompa nå og da! Samme opplegg med Grinderman, så han mest i bakgrunn, men gud bedre for en mann. Han har stil! Nick Cave, altså. Lindstøm var siste holdeplass på området, men han ble jeg litt skuffet over. Dette var mer trance enn hva min smak tåler. Men allikevel; for en DJ! (Gikk glipp av Furoreiharare DJ-set, tar kritikk.)

Neste dag åpnet jeg med The Dodos, det herlige bandet jeg fikk på cd av Amund og Mari til bursdag. Fantastisk musikk, usannsynlig kjekk vokalist. Ingenting å klage på der, med andre ord. Sigur Rós var jo ment å bli et kjempehøydepunkt for meg, men jeg satt litt på siden og vekk fra scenen, så fikk desverre ikke ta del i den kjempestemningen som jeg ble fortalt om i etterkant. Men utrolig nydelig musikk, balsam for sjela! Ble også positivt overraska over de nye låtene. Flott og flott!

















Øyanatt ble Indiegranskauen på Revolver, Harrys Gym skulle spille men måtte desverre avlyse på grunn av tragisk knivstikking utenfor utestedet. Men indiegranskauen var herlig, vi rista på svanset etter nydelig indie og fikk indianerfjær og streker i trynet. Flott konsept! Kvelden ble raskt utnevnt til 'kriminell aften' da vi ble vitner til et ran på Deli på Bislett når vi gikk hjem fra byen. Senere stjal vi også en kvadratisk sponplate og et par Morgenblader, så tilstandene ble jo ikke noe bedre av den grunn. Fy skam!

Fredagen gikk jeg, til min store fortvilelse glipp av Elephant9, tidspunktet for konserten var byttet uten av jeg fikk det med meg. Her må noen ta kritikk! (Legger vekt på ordet 'noen' da jeg ikke skal skryte på meg å være 100% på stell til enhver tid...) Fleet Foxes var allikevel innmari koselige. God rolig musikk med skjeggete artister og drømmende vokaler. En blanding jeg kan kjøpe. Må sjekkes ut videre fremover da jeg ikke fikk helt taket på det. Yoyoyo Acapulco, bandet jeg forelsket meg for et år siden på Arvikafestivalen ga en nydelig konsert inne på Camp Indie, og jeg storkoste meg. Det hele endte med kjempeklapp og kasting av no puter og greier. God stemning! (Hvor blir det av den CD'en?) Stemningen fortsatte utover Casiokids, de stilte med eget skyggeteater, ballonger og en kjempebamsesak. Vi hoppa og smilte, pling plong-musikk, alt var bra.

Yeasayer og Buraka som Sistema nøt jeg bagrunnen på Lørdag, begge er band jeg ikke helt har taket på, men som jeg i teorien kan være veldig tilbøyelig til å like. Hanny var derimot et veldig høydepunkt for meg. Falt for den skjøre vokalen og mektige musikken på Urørt for en tid siden, og har siden vært helt forelsket. Det er ikke ofte jeg treffer på rolig musikk som treffer meg, men denne gangen skjedde det. "Nesten litt som gamle Jethro Tull!", sier pappa "..javel.", sier jeg og nyter musikken videre. Einar Stray var også veldig behagelig og god musikk, tipper vi ser mye til den gutten fremover. Cut Copy ble jeg derimot litt skuffet over. For lite trash, for mye pop, etter min smak. Sunn O)), meget sært. Hva er greia?

Så dette var altså hele opplegget, ble et kvalmende langt innlegg, men sånn blir det når man tar hele Øya på styrten. For mange opplevelser og inntrykk til å kunne komprimere. Fantastisk!

DAGENS BAND: The Whip. Spiller på Samfundet på onsdag, jeg kommer!

- Fyrrige Britta